Lørdag hadde vi den første regnværsdagen og det var en svært skuffet gutt som åpnet døren om morgenen.
Heldigvis hadde en snartenkt mamma pakket ned regntøy med tanke på dager som dette, så skuffelsen var ikke langvarig.
Au revoir!
Bonjour II
Selv med ett stykk brukket tann og en forbrent hornhinne er Les Arcs fremdeles ett fantastisk sted å være. Vi nyter hver eneste dag og ønsker i vårt stille sinn at denne ferien aldri skal ta slutt.
Varmegradene fortsetter å stige mot nye høyder.
Vi har det alldeles herlig, men har oppdaget at her i Les Arcs er det mygg, og myggen i Les Arcs tror jeg kun har ett mål her i livet, plag Thea så mye som mulig! Så etter eksakt en uke måtte jeg kapitulere og gå til nærmeste apotek for å få noe mot kløen. Forestill deg følgende scenario:
Kun-fransk-talende-lokalbeboer skal hjelpe ikke-fransk-talende-besøkende med å finne noe til å smøre på myggestikk (som befinner seg på steder som ikke er passende å vise frem midt i ett apotek) Det innebar febril flaksing med armene etterfulgt av bzzz’e lyder og mange grimaser mens man later som man klør på armen.
Men det funket!!! Man skal ikke le av mimekunstens makt!
Ellers har vi vært på vårt 2. marked, som finner sted på torget hver torsdag formiddag. Jeg kan ikke få sagt det nok ganger, FANTASTISK! Masse blomster, oster, kjøtt, egg, grønnsaker, frukt og franskmenn i skjønn forening.
Og på kvelden koser vi oss med grilling, litt lokal vinsmaking, og litt smaking av lokale delikatesser fra nærmeste baker.
Farlig godt!!
Au revoir!
Bonjour!
En hilsen fra Frankrike.
Endelig var avreisedagen kommet og vi gledet oss til å oppleve en litt annerledes «pappaperm» i sol og varme.
Etter en spennende reise med både fly og tog ankom vi endelig Les Arcs, en fantastisk liten middelalderby i Provence. Det gikk utrolig fint med flytur og poden, med Tøfferud på skjermen og snille medpassasjerer i setene bak oss som lot seg skremme av «bø!!!!!» over kanten av flysetet så var flyturen reddet.
Vi er inkvartert i ett fantastisk lite sjarmerende hus hvor vi koser oss glugg ihjel.
Det er stille og rolig her, og skikkelig idyllisk. Ikke noe sted for mennesker som søker fest og spenning, men for oss er det perfekt. I byen finner man ett par lokale bakere, en slakter, apotek og noen små spesial forretninger. INGEN snakker engelsk, men de aller fleste lar seg sjarmere av Oliver og slår gjerne av en prat i formiddagssolen.
Men hvordan lever man så på Roede-metoden i ett land som flyter over av fine baguetter, croissanter, oster og vin? Vel, jeg gjør så godt jeg kan, samtidig som jeg koser meg maks. Magre produkter finnes ikke og alt som er mørkt og grovt er bannlyst.
Men vi er mye i bevegelse hver dag, og en god sykkeltur hver dag på 30min hjelper til å begrense skadene. Samtidig er det masse deilig frukt og grønnsaker og oppdrive på markede hver torsdag så det skal nok gå bra.
Hva gjør vel en treningstur på sykkelen når man får lov til å bevege seg i dette landskapet?
Au revoir!
Den gangen mor dro frivillig på fotballkamp – og dagene før
28.01.2011 Dagen var kommet! Vi skulle for aller første gang gå ut døren, lukke den igjen bak oss og dra fra gutten vår i fem hele dager. Å sånn som det svei i mammahjertet.
Jeg er i ettertid meget stolt over hvor rolig jeg klarte og holde meg, selv om jeg mest av alt ønsket å legge meg utenfor døren i fosterstilling og full krampegråt.
Misforstå meg rett, jeg var ikke nervøs for poden, han visste jeg ville bli behandlet som den lille prinsen han er, å få kun den beste oppvartning av bestemor, men det var værre med prinsen mor. Hvordan skulle hun klare seg?
For å korte ned litt på en opplevelse som var riktig så traumatisk og som jeg sikkert kunne skrevet om i en hel evighet så sitter jeg nå her idag. Jeg har det bra, jeg spiste ordentlig, la meg når jeg fikk beskjed om det og har ikke hatt noen problemer med å gå tilbake til hverdagens rutiner når ferien var over.
Det er godt å ha gode venninner når man er litt stressa
Men hvordan var så denne legendariske ferien?
For ikke bare var det vår første tur siden Oliver kom til verden, det var også en fotballtur.
Raymond fikk i bursdagsgave en tur til Manchester med påfølgende fotballkamp, i bytte mot litt shoppingtid i London først.
Så vi dro avgårde, spente og klare.
Flyturen –
Jeg har bare en ting å si…. TAKK SKAL DERE #¤% MEG HA.
Ikke bare mistet Norwegian kofferten vår, de sendte oss også ut på løpetur 30 min før avgang for å lete den opp igjen.
Og da vi hadde klart å spore den opp for dem, klarte de å få den med på flyet?
…..nei da!
Men dette reisefølget lar seg ikke skremme, vi snur enhver negativ situasjon om til en positiv opplevelse (*kremt*)
Så da vi var ankommet Victoria station, uten kofferten, satte vi igang prosjekt «finne hotellet uten å ane hvor i huleste vi er henn»
Så vi begynte å gå, første til høyre, så til venste, før vi plutselig står foran Buckingham Palace og undrer oss over hvorfor dette er en slik stor turistattraksjon, en liten folkemengde var å forvente men dette var enormt.
Så vi stod der i 15min til vi fant ut at vi begge to måtte finne oss en do. Vi gikk til en bitteliten park med toalett og mens vi satt blandt urinstank og dopapir registrerte vi i det fjerne orkestermusikk, og erfarte derfor at det slett ikke var Buckingham Palace som var trekkplasteret men derimot vaktskifte utenfor . Litt ergelige over å ha byttet ut vaktskifte med ett dobesøk fortsatte vi turen videre.
Hotellet som vi litt senere fant frem til var utrolig fint og veldig lokalt.
Alt var tipp topp og får høyeste karakter hos meg.
Mor koser seg
Dagene gikk til shopping, shopping, mer shopping, litt sightseeing, to besøk på Hamleys, og ett besøk i London Dungeon og Madam Tussauds.
Her hadde til og med Raymond gitt sin velsignelse
Og plutselig skulle vi flytte på oss. Manchester stod på karter og vi skulle kjøre med Virgin Trains.
Reisen tok 2 timer og 30min og gikk mer eller mindre smertefritt.
Men å gå inn døren til det nye hotellet var en litt annen opplevelse enn hva vi hadde vendt oss til i London, vi steg ut fra Park Plaza og ble hilst adjø med «goodbye madam, goodbye sir» for så å bli hilst velkommen på Premier Inn med «Hi guys».
Men vi er ikke så fine på det og kanskje likte vi oss bedre på dette hotellet, hvor vi følte vi nesten kunne ha loffet rundt i joggedress og ingen ville lagt merke til det. Hverfall ikke hvis den var merket med Manchester United over ryggen.
Og når vi først er inne på det. Manchester United! Turens høydepunkt. Old Trafford. Å herre min hatt for en opplevelse, ja, du hører meg rett, jeg innrømmer det. Det var stort, virkelig stort! Min kjære insisterte på å dra tre timer før avspark. Han skulle drikke øl og spise pølser, og jeg adlød. Jeg tilbrakte fem timer av mitt liv på en fotballbane, og koste meg under minst fire av dem.
Så slik kan det gå, ha alltid ett åpent sinn.
- En svært lykkelig mann
Kampen endte 3-1 til Manchester United til Raymonds store glede, og min store lettelse.
OG DET BESTE MED HELE TUREN
VAR Å KOMME HJEM.
Og helt til slutt vil jeg sende en kjempe stor takk til verdens beste mamma som kom helt inn til oslo for å gjøre det mulig for oss å dra.
Tusen takk for at du passet så godt på Oliver.
Guttaboys!
Så rart!
Det må spøke i denne leiligheten.
Ting forsvinner sporløst…….
Lurer på hvilken liten spôkenisse som har drevet på her… Kan navnet hans begynne på O mon tro?
Olivers Ordliste
- Mamma – Mamma
- Pappa – Pappa
- Blllmm – Bil
- Mø – lyden alle dyr lager
- Bæ – av og til i helt spesielle anledninger så sier sauen BÆ (men som oftest går det i mø)
- Dæh – der/det
- Mmmmhhh – alt av spiselige ting
- Dæh mmmmmhhhh – hvis han har veldig lyst på noe
- Buph – pupp
- Bø – bø
- Neh – Tuva
- Hah – hade
- Ysh – lys/lysbryter
Store godgutten vår
Livet føles bra….
Hva har så skjedd med den lille familien vår i denne bloggtørken?
Jeg har verdens beste jobb som liksommamma for verdens nydeligste liksombarn.
Oliver og Felix stortrives i hverandres selskap, og det er ingen tvil i mitt hjerte om at vi har gjort noe riktig når vi valgte å vente ett år med barnehagen.
De utvikler seg stort sett likt, og de leker kjempe fint sammen.
Dog litt liksomsøsken-slossing blir det jo innimellom.
Dagene kan være tøffe, det drives grensetesting på helt nye nivåer, det er søling, roting og trassing, biting, slåing og gråting. Men plutselig midt oppi det hele stopper alt opp, gutta krøller seg sammen på fanget mitt og vi leser en bok eller synger en sang. Da får rot være rot og trass være trass for en liten stund og vi har det bare innmari bra sammen.
Disse månedene er definitivt den tiden jeg kommer til å tenke tilbake på som ett av de beste i mitt liv. Å få være vitne til en utrolig utvikling å kunne dele gleder og sorger med to fantastiske barn har gitt meg ett helt nytt syn på verden.
Her er ett lite innblikk i hverdagen jeg er så heldig å få ha.
Ut på nye eventyr
Kjære julenissen
I år har jeg vært veldig veldig snill gutt, så derfor håper jeg du kan ordne det slik at noe av dette havner under juletreet.
Jeg skjønner at du har mye å gjøre før jul, men hvis du føler at tiden løper fra deg så vær så snill å snakk med besteforeldrene mine eller oldeforeldrene mine, tanter og onkler kan sikkert også hjelpe til.
Hilsen fra Oliver
- Duplo
- Akebrett
- Puslespill i tre
- Bøker (gjerne bøker han kan bla i selv, pekebøker)
- Klær strl 92 til vårbruk
- Ull er gull
- Putteboks
- Gavekort på babysvømming
- Plast dyr
- Søljer til bunaden
- Alt av Fisher Price Little people
- Thomas toget – togbane
- Alt fra Thomas Toget og Timmy Tid er kult om dagene
- DVD (se tips over)
- Oppbevaringsbokser (store til leker og litt mindre til fargestifter etc)
- Cd med barnesanger
- Lydbøker
- Lærerike pc spill for barn – skal finnes noen fra 18mnd
- Biler, også kalt «Bllllmmmm»
- Sing sang kort
Jeg gjør et kjempe bloggcomeback….
FOR Å ØNSKE DERE EN GOD JUL
Ikke spis for mye pepperkakedeig, da får man vondt i magen.
Forvirret superhusmor 